Vora Pibla

enjhellu nætta Pibla hâr mit jarta tænt i Brân.

Di spo saj, å di sno saj, å di sjynga lisse pent

som larkerna på markerna frå lyza Mârn te sent.

Ded e piblana i Rønna, ded e piblana i Rø,

ded e Piblana hærjimma på vor goa gamla Ø,

å di e nætta, di e lætta, som di Sjinjarna di e.

Kanj du saj maj, om du dorra Læje nânj Stâ kanj se?

Som Sjømanj jâ i monga År på longa Fârter tau,

jâ hâr kjænt monga Pibla - ja, å jâ hâr kjøsst dom âu!

Men vår ded va, å når ded va, å væm ded va, jâ så,

så va'd ilæl di samme, som jâ ømmer tænjte på:

Ded va Piblana i Bolsker å Nylars å Hællipær,

ded va piblina dærjimma, for jâ kjænjer injen bær,

å di e nætta, di e lætta, som di Sjinjarna di e.

Kanj du saj maj, om du dorra Læje nânj Stâ kanj se?

 

Jâ ser i dorra Iven, om jâ dær kanj hitta Bonn,

jâ sporr en å dom om, a hon vil rækkja maj sin Hånn.

Jâ vedd, a goa danska Vinner gjærna di vil se,

men udanlannska Avekatta gjer di ren Besje!

Sann e Piblana på Lanned, sann e Piblana i Bøjn,

sann e ajla vora Pibla på vor Ø i Østersjønj,

å di e nætta, di e lætta, som di Sjinjarna di e.

Kanj du saj maj, om du dorra Læje nânj Stâ kanj se?